Burn notice

http://www.imdb.com/title/tt0810788/

Denne serien oppdaget jeg her om dagen, den er tydeligvis ganske poppis i USA men vet ikke om den er blitt sendt her i landet enda. Det burde den. Jeg digger den tøffe spionen som kan alt og skjønner alt. Han er ikke direkte kjekk, men hvertfall ikke stygg:) Og vittige kommentarer, litt fancy slåssing og en eksdame som er like tøff som han selv er (og irsk, det er kult) gjør det hele til veldig bra underholdning spør du meg!

Nå er jeg syk for tiden så det blir endel tv-serie titting og jeg prøver gjerne å laste ned nye serier for å finne noe gøy. En annen ganske artig serie er 30 rock. Artig er vel bare fornavnet, for meg er dette den nye sinnsykt bra komedieserien som er på linje med -kanskje høyere enn- Friends. Jeg kan se episodene om igjen og om igjen og de er fortsatt like morsomme. Det er alltid kjekt med et par-tre sånne serier i hylla sånn at man har tidsfordriv dersom man skulle trenge det. Som nå, da jeg er syk ;) To andre sånne serier jeg har i hylla er Scrubs og Arrested Development. Der har du min humor. Fantastisk.

http://www.imdb.com/title/tt0496424/

Mariusgensere i lange baner!!

Heppeti!!
Jeg har nå strikket ferdig to voksne og to barnegensere den siste måneden. Det går jaggu unna må jeg si! Den ene voksengenseren manglet bare armer da, det skal sies. Og så har jeg sitti oppe langt på natt stort sett hver kveld, jo fortere jeg får de avgårde, jo fortere får jeg pengene for de sant;) Takk en eller annen for nedlasting av tv serier.
040209 017
Str 5/6 år
040209 013
Str 38, armen ved siden av tilhører en Setesdal jakke som også er bestilling. Hun ville ha brun og hvit, noe jeg synes ble kjempefint!

040209 016
Denne har jeg ikke sydd på armene enda siden hun som bestilte den ikke lar høre fra seg..
Men har solgt en annen lik, og de var veldig fornøyde heldigvis:o)
Denne er str 2/3 år hvis noen er interessert;) (500kr pluss porto)

Så har jeg også hele 5 voksengensere i kø, så det er nok å henge fingra i her!! Og merker at jeg er litt lei hele genseren nå. Men tar man imot bestillinger så må man gjøre dem ferdig!! Det er regel nr 1 det vel? Heldigvis går mønsteret av seg selv nå, lettere når man slipper å se på mønsterarket hele tida.
Jeg tar fortsatt imot flere bestillinger, men det blir jo litt ventetid hvis ingen avbestiller da. Jeg tar 500kr for barn og 1000kr for voksen gensere, og farger er fritt valg ;)

Planene om to par russersokker hver måned så jeg har masse julegaver i år tror jeg er falt i fisk allerede. Det heklede teppet mitt som jeg gleder meg til å få ferdig kommer til å ta en evighet, og samme med strømpebuksa jeg har nesten gjort halvferdig... Men, tjene litt penger på hobbyen sin må man synes er greit selv om det plutselig ble stress  :o)

040209 018
Russersokkene. Fine hva? Jeg digger dem, lette å lage, fine å se på og så imponerer de så fælt pga alt mønsteret;)
Var dog ikke meningen å lage den andre i omvendte farger, så da blir det fort to par av disse da :o)

040209 015

Og tilslutt strømpebuksa mi :D Jeg vurderer å ta en hel-natts-jobbings for å få den ferdig uten at det går utover marius bestillingene, men det blir litt for drøyt haha:P
Men jeg gleder meg utrolig mye til den blir ferdig!


Og siden jeg er igang med bilder i fleng, her er superdogga, tålmodigste valpen i verden, 7 måneder gammel den 6. februar :)
040209 007




Flytting..

Jeg vil flytte. Jeg vil rett og slett bytte by. Nå er jeg veldig klar over at det å flytte fra alt kjent og kjært sikkert ikke er så lett, men jeg føler meg innmari klar for det. Om ikke for alltid, så hvertfall for en periode.. Høres deilig ut å starte litt på nytt, reoppfinne seg selv og få nye venner. Forhåpentligvis mindre kjipe venner enn jeg har nå, uten å mene å fornærme noen.

Fordi jeg vil ha venner som ønsker det samme som meg, nemlig å være litt crazy.. Feks dra på impulstur til hellas, hoppe i fallskjerm, på grilltur i skogen midt på vinteren, være en hel gjeng som ser film og plutselig ender på grisefylla eller hoppe i bilen og kjøre tur til Danmark helt plutselig (det har jeg forresten gjort og det anbefales). Finnes det ingen som gidder sånt? For nå måtte jeg nemlig gjort alt dette alene hvis jeg skulle, har lufta ting og tang for folk jeg, men ingen særlig respons. Ja, jeg har jobb jeg også, ja, jeg har dyr å passe og ja, jeg har stadig cashflow problemer. Men det betyr da ikke at man ikke kan disse tingene? Prioritering folkens, prioritering!! Selv om jeg ikke bor i Norges minste by, så føler jeg ikke at det er mulig å finne nye venner her. Jeg har bodd her hele livet og føler at jeg vet hvem alle er (på min alder da) og de vennene jeg har nå er de som passer meg best, selv om de faktisk ikke gjør det lenger. Jeg har ingen jeg ønsker å være sammen med hver dag, og det er utrolig trist merker jeg. Jeg har flere jeg kan være sammen med, men når jeg ikke egentlig gidder så gidder jeg ikke da..Teit ja?

Etter at jeg ble singel har jeg også skaffet endel nye bekjente, men disse er også sånn at jeg enten føler jeg ikke kjenner de godt nok til å finne på ting stadig vekk. Mulig det er meg som ikke har så lyst til å bli kjent med nye likevel. Innerst inne. En jeg godt kunne tenkt meg å vært sammen med hver dag, er selvsagt en jeg ikke kan være sammen med hver dag. Så det er kanskje bare derfor. Jeg vil alt jeg ikke kan, sånn er jeg bare. Doh.

Hvertfall!! Jeg er på leit etter sted og bo, jobb og stallplass i en ny by. Hadde jeg ikke vært forvert for hunden min skulle jeg sagt hvor som helst, Sverige, Danmark, Færøyene, Nord-Norge samme faen for meg. Men oppdretterne mine blir sikkert lei seg hvis jeg tar med bikkja timevis unna. Så jeg får nøye meg med Vestfold/Telemark/Aust-Agder i første omgang. Og jaggu har jeg ikke funnet flere steder og bo da. Men ikke jobb. Og ikke stallplass. Så får fortsette å lete tenker jeg, en vakker dag klaffer alt. Perfekt hadde vært å leie kårbolig på gård med hester, så kunne jeg tilbydd stalltjeneste mot stallplass også for å spare penger. Hadde gjerne vasket huset til de jeg leier av også jeg, mot litt avslag i leia. Måkt snø og klippet plen og mye annet rart kunne jeg også gjort. Er det rart å tilby? Virker jeg fattig da? Hehe:)

Vel, det er bare å komme med tips for hvordan man flytter seg selv, hund og hest til en halt ny by. Og jeg jobber hvor som helst, en periode hvertfall..

Kjærestevotter:)

Disse strikket jeg på bestilling for ei dame, og selv om den doble votten ble feil vei egentlig så synes jeg de ble ganske bra:)
Skal strikke en setesdal jakke for henne også, men det går litt tregt for tida dessverre. Har fem mariusgensere i kø også, så det er ikke mye nytt og artig fra denne dama for tida nei...

Men jeg tar fortsatt i mot bestillinger på nesten hva som helst. Man må bare godta litt ventetid kanskje, hvis det ikke er småtterier som votter og sokker da;)

26jan09 004
På den doble så skulle jo helst mønsteret vendt seg sånn at når begge
hendene er inni så er mønsteret mot siden, nå er det jo vendt fremover
og bakover.. men jaja, husker nok det til neste gang:P

Snart helg igjen da...

Jepp jepp.. Lurer på hva som skjer denne helgen lissom..
Skal hvertfall ta med en velfortjent pizza fra dolly hjem etter jobben i morra kveld, og så noen øl veit jeg! Og så prøve å motstå fristelsen det er å ringe en viss person... Frister søren meg hver dag nå det, er så innmari lei av å være alene på kvelden og natta!!! Men skal jeg se han så MÅ jeg få snakka litt fornuftig med han også. Samme for meg om det er i fylla da assa, må bare få klarhet i noen ting og så enten gå videre eller prøve å huke tak i sjarmisen:P

Blitt mye jobbing denne uka, fra 15-22 hver eneste dag og det er kjipt. Får ikke gjort noe på kvelden da andre er på g lissom... men men, litt chatting og litt surfing på nett får nå tida til springe likevel.

En ond sirkel eller?

Kanskje feil å si sirkel, eller da er den i hvertfall ikke sluttet enda så det blir vanskelig å se framtida. Men det virker da veldig som at jeg klarer å tiltrekke meg feil folk stadig vekk for tida og jeg blir så irritert på meg selv at jeg synes de er kule!
Nå har jeg en ganske lang historie som jeg korter ned litt, men siden jeg gjør det så blir det kanskje en dum historie som kun forteller om hvor naiv og lite sterk jeg er. Når det gjelder menn altså, ellers er jeg ganske bra:)

Han jeg fortalte om i forrige innlegg, var så til de grader interessert i helga. Ja han var full, og da tells det ikke like mye. Kanskje ikke i hele tatt. Men, jeg var hos han fredag OG lørdag! På lørdagen, midt på dagen i edru tilstand fortalte han om den dårlige samvittigheten han hadde ovenfor hun på andre siden av landet - som jeg forøvrig tror han bare har på gress og ikke er så veldig interessert i likevel - og jeg sa at jeg skjønner det er lite kult å lyve til henne bla bla bla...
Så kom lørdagsnatta og han ringer for pokker igjen! Jeg liker han jo, så jeg blir jo glad og blir gjerne med han hjem. Vi har sykt bra sex, og han er utrolig morsom å snakke med. Æsj.
Så, søndag morgen har vi sex igjen før vi står opp, og vi ser på tv i sofaen sammen et par timer før han skal kjøpe mat og tilbyr å kjøre meg hjem. "Fordi hvis du blir her lenger kommer jeg bare til å daske deg igjen". Høh:) Det er så mange miksa signaler her føler jeg, samtidig som ord er jo lette å si.
Men da vi sitter i bilen skal han søren meg ha meg med å drikke øl og spise på peppes. (Ja, det var jo søndag men samma det da..) Dessverre var det ikke åpent enda, rimelig skuffa for det faktisk:P
Så kjører han en god runde i byen på utkikk etter andre steder å drikke øl, siden øltørsta tok litt styringa der en stund haha:)
Ingen steder åpne så vi må kjøre meg hjem:( Men om det er en rekord i å kjøre sakte så tok han den da. Og det kan vel ha en av to grunner? En, han skulle egentlig fortelle noe som han aldri fikk motet til likevel.. To, han ville være lengre sammen med meg:) Jeg liker den andre, men det er såklart svært mulig at han skulle prøve å si at NÅ er det siste gang du ser meg..

Jente som jeg er analyserer og vurderer jeg alt fra helga, men kommer såklart ingen vei uten svar på ting direkte fra han. Så jeg spurte hvertfall om han hadde blitt med på date om det ikke var for hun dama på andre siden av landet, og da sa han at han sikkert hadde det:) Må jo ta det litt positivt da. Lurer på hva som skjer til helga jeg, må tenke litt ut hva jeg må få ut av han av info hvis jeg ser han!
Lurer så sinnsykt på hvordan jeg kan få han til å si sannheten til hun andre dama, eller sannheten til meg om hva han tenker. For det er selvsagt masse mulig at jeg bare blir brukt her, og det går helt greit men da må jeg gi meg nå før jeg liker han enda bedre og det er jeg ikke klar for..
Tips?

Lei Lei Lei!!

Her er det VM i sutring i kveld, bare så det er sagt først av alt. Nå er jeg så møkka lei av å være singel, møkka lei av å bo med foreldrene mine, og MØKKA LEI av å alltid ha for lite penger fordi jeg betaler lånet på hybelen jeg solgte i fjor og annen gammel "moro"!! HVOR ER LOTTO MILLIONENE MINE???
Det er så mye jeg vil gjøre, men alt koster mer enn jeg har.

Jeg er en skikkelig "alt ordner seg" jente, noen ganger tar det bare litt lenger tid tydeligvis. Jeg tror absolutt at alt faller på plass samtidig, akkurat som at nå for tida er ingenting på plass. Så det vil si, når jeg bare endelig får meg en fulltidsjobb jeg tjener bra nok til å kjøpe hus på, så dukker drømmemannen også opp, og plutselig bor vi kjempefint for oss selv og har nok av penger. Og jeg har fortsatt hesten min, hunden min og jeg har fortsatt ikke tatt livet av mitt forhold til foreldrene mine.
Pr i dag virker dette klin umulig, fordi det føles som en evighet siden jeg var sosial, det ER en evighet siden jeg hadde sex, og det er en evighet siden jeg var forelska, og han jeg likte best dro til australia, og han neste jeg liker enda har plutselig "dame" men vil fortsatt pule meg i fylla så jeg skjønner jo at han er full av piss og dritt. OG jeg har lyst å spy edder og galle utover hele byen i dag merker jeg. Bra jeg ikke dro på fylla da.

Og så jeg som trodde jeg var verdens største optimist og som alltid var glad! Var vel før alt gikk så innmari på skakke det kanskje, og jeg flyttet hjem og kjøpte hest og hund og en hest til sånn at jeg ikke har råd til å leie meg egen leilighet og heller ikke finner en som leies ut til dyr. (Ingen økonomiske råd som innebærer å selge et dyr eller to takk, det er vurdert og nedstemt for lenge siden!! Alt ordner seg sier jeg jo!)

Vel, nå føler hvertfall jeg meg litt bedre om ikke annet. Og jeg VET at alt ordner seg. Og jeg VET at det er fint å bo hjemme og få gratis mat og hus, men ingen sa noe om å føle seg 17 år igjen!! Ikke noe særlig å ha folk på besøk, ikke noe særlig å dra med bikkja overalt på besøk, ikke noe særlig å dra med fulle typer hjem fra byen, og heller ikke noe særlig å bli avslørt mens man sløver på sofaen når man burde gjort skolearbeid. (Ja, alt dette skjedde da jeg var 17. Frister fortsatt ikke til gjentakelse ti år senere.)
Jeg vil flytte!!

Og en ting til; det internett date greiene... fytti å mye tull!! Har møtt 1 fyr som er noe seriøst interessert i meg, men jeg er ganske lunka til han. Fordi han passer meg for godt tror jeg. Er det meg som er fucka da kanskje? Alle de jeg har syns er interessante og sendt beskjeder til, de har ikke svart. Mai gadd så deprimerende.

Sorry at dette både var kjedelig og depressivt. Neste innlegg innebærer lykkelige nyheter, enten vinner jeg i lotto eller finner drømmetypen;) Eller kanskje noe annet kult jeg ikke kan tenke meg nå;) Og hvis noen kjenner noen kjekke single humortyper rundt vestfoldområdet, som ikke er redd for hestejenter, rop ut. Gjerne fra Arendal, har enda ikke møtt noen jeg ikke liker derfra og jeg skal dit snart:P haha

Internett dating 3

Enda lenger tid har gått, 817 gutter har sett min profil, 16 gutter har sendt meg en beskjed, 3 har vært interessante i kanskje tre brev, 1 er fortsatt interessant men heller allerede før jeg har møtt han over i kompis-sonen tror jeg, og så en ny som jeg kun har snakket med i kveld er igrunnen veldig interessant.
Det fæle er jo at man ikke har møtt hverandre før man snakker. Jeg ville mye heller møtt en person ti minutter eller noe bare, og så kunne man snakket. Det første møtet blir jo 100 ganger verre når man "kjenner" men ikke kjenner personen! Synes jeg da.. Det er jo så mye man kan bli skuffet av, og selvsagt skuffe den andre med.
Han nye jeg snakket med i kveld bor 3,5 time unna med bil. Supert! Nei. For da kan vi jo ikke møtes uten at en må reise langt og det blir for dumt med dagstur kanskje, og jeg drar ikke til en ukjent med intensjon om å overnatte der! Og hotell er dyrt. Så jeg får pønske ut noe lurt hvis han fortsetter å være interessant:)

Nytt år, nye muligheter!?

Jepp. I år skal jeg gjøre ALT!

  1. Fallskjermhopp
  2. Strikkhopp
  3. Rafting
  4. Reise masse
  5. Stå masse brett
  6. Trene hesten til NM
  7. Bruke mer tid på vennene mine
  8. Hytteturer
Vet ikke om det går under nyttårsforsetter, men dette er hvertfall minimumet av ting jeg skal få gjort i år. Gjøre ferdig skolen står ikke der fordi det er selvsagt at jeg skal det;)

Fallskjermhopp har jeg ønsket meg i fem år, det var nesten jeg gjorde det men så hadde jeg ikke råd likevel. 2990 kr koster det i ukedagene hvis jeg dropper å bli filmet. Kan heller ha med en som kan ta bilder når jeg har landet håper jeg.
Strikkhopp har jeg ikke funnet prisen på, men det koster nok litt det også. Blir litt stress å finne penger til alt jeg har lyst til. Men nå har jeg søkt jobb som nattevakt på et hotell, så hvis jeg får den jobben bilr det bedre økonomisk. Men jeg blir jo sikkert helt zombie av jobben da:)

Trene hesten til NM er litt sånn på tull også, siden fjordhest NM begynner 25 juni og det er jo snart. Hun blir vel såvidt innridd til da:P Og så er det helt på andre siden av landet, så jeg får nok ikke dratt dit med hest i år nei.
Men jeg skal få trent kondisen hennes, og bygget endel muskler frem til innridningen skal begynne. Det er viktig det også!

Egentlig er jeg litt misfornøyd med vennene mine. Begynner å lure på om det er meg som er dårlig til å ta kontakt eller om det er dem, men det går hvertfall mange dager mellom hver gang jeg snakker med noen som ikke er på jobben min eller i stallen. Det er for dårlig, så jeg tenkte jeg skulle prøve å gjøre større innsats selv fremover. For jeg vil finne på mye mer, reise mer og stå brett osv, men det er ikke lett å få med noen merkelig nok. Nå har kanskje alle like dårlig råd som meg selv, og det har jo mye å si såklart. Men likevel, det bør jo ikke være helt umulig å komme seg litt på tur da?

Internett dating 2..

Fortsetter litt på denne jeg. For nå har jeg jo fått prøvd noen dager, og jeg har oppdaget et par ting. Blant annet at jeg finner stadig kjekke gutter som jeg kunne tenkt meg å bli kjent med, men de bor langt unna eller de svarer ikke på mailen min. I stedet får jeg masse mail av gutter jeg egentlig ikke vil bli kjent med.

I ånden av det nye året og litt nyttårsforsetter svarer jeg likevel de jeg egentlig er tvilende til. Uansett er det jo kanskje hyggelig å snakke litt med dem. Og så langt er det tre personer jeg har sendt flere mail med, han ene er litt penere på noen bilder og mye mindre pen på andre, men han virker morsom og grei så jeg fortsetter eksperimentet:)
En annen har bare ett bilde, ikke så fint, men han har lik hund som meg så vi snakker om hund hehe:P
Han tredje ser pen ut men jobber som dragartist innimellom og dessuten stoppet det nettopp litt opp tror jeg. Kanskje likegreit.

Så, en kjempekjekk kar fra sverige (er ganske svak for svensker ja, og han bor i oslo) som jeg ikke tør kontakte - han får sikkert 100 mail om dagen pga svært bra bilder av en svært bra sixpack -  hvordan i all verden kan jeg sende en mail han svare på uten å være slutty? Poenget er jo å møte en shæshte, ikke en one night stand:) Kom med ideer folkens!!

Konklusjonen hittil er hvertfall at det er ganske så utfordrende å møte noen på slike sider, fordi man må jo klare å formidle seg selv på en litt annen måte enn hvertfall jeg er vant med. Og i mitt tilfelle må jeg tydeligvis ta litt ansvar selv hvis jeg skal bli kjent med de jeg selv ønsker, skummelt det da:)
Og, litt klysete sagt sjarmerer jeg nok bedre in person med mitt sprudlende glade vesen :)

AH, og tilslutt må jeg få sagt at jeg har bestilt time til ny tættis! Med en gang lønna kommer skal jeg dit og få en diger "slyngplante" (skal få tatt bilde av tegningen) på siden av magen. Det blir så fett. Men dyrt, håper virkelig sjefen får ordna feriepengene til meg..

Argh!!

Selv om det er selveste nyttårsaften kan jeg ærlig påstå at jeg ikke er så full. Og jeg savner en viss person som akkurat nå koser seg på gran canaria! Muligens med ei annen dame som han lissom har no på g med, men som han har sagt lenge at han har hatt på g. Og han ringer meg fortsatt. Og han lyver, det vet jeg for han løy først om aldern sin til meg. Om han lyver om dama aner jeg ikke men når han lyver om aldern først så vet man aldri hva annet man kan lyve om.
Og jeg liker så godt det jeg vet om han. Hvordan får jeg han til å skjønne at vi bør bli kjent da? Om vi blir kjent er jeg ganske sikker på at vi passer godt sammen. Eller er jeg sånn gal dame nå tro? Sånn som tror hun har rett men egentlig lider av vrangforestillinger? Æhhh, akkurat nå hater jeg å være singel!!

Sånn ellers har jo nyttårsaften vært fin. Vært hos venner og spist god kalkun, spilt partygames og drukket øl. Hva som kom over meg som gjorde at jeg måtte skrive her akkurat nå aner jeg ikke, men jeg ville høre litt musikk da, og dataen stod på så da så... Blir ofte litt romling rundt her da. Heldigvis ikke no som har skjedd på fb, for det er alltid kjipt når jeg har skrevet ting der uten å huske det dagen etter:P

Raketter er forresten skummelt, jeg synes vi heller skal sende opp sånne lykter som de gjør i thailand. Og det skal jeg jammen gjøre neste år.

Internett dating...

Hvordan kan det egentlig fungere? Jeg er livredd for å møte ukjente sånn, eller hvertfall å møte dem IRL etter å kanskje ha chattet endel da. Man chatter jo gjerne lettere om personlige ting sånn over internett enn man ville gjort på en ekte date og da må jeg innrømme at det føles litt rart å møte personen senere. Husker jeg hadde ei brevvenninne jeg fortalte ALT til da jeg var tenåring, og hun bodde i en naboby så vi møttes etter et par år eller noe. Etter vi møttes var det ingen av oss som skrev brev igjen. Så vi møttes, og så ble det jaggu slutt på vennskapet. For min del fordi det ble rart å fortsatt fortelle masse personlige ting når hun faktisk var en ekte person om dere skjønner.

Kan ikke det skje med datingen også? Bilder kan jo faktisk ikke vise helt hvordan folk ser ut, og for min del er utseendet dessverre viktig. Jeg innrømmer det hvertfall! Jeg er vel ikke den eneste som ikke blir tent av en jeg synes er grei og morsom, men ikke pen/kjekk/sexy?
I noen tilfeller kan man sikkert bli tent fordi personen er så ålreit å snakke med, men det er sjelden det skjer meg uten at jeg allerede synes personen er pen - ofte er det derfor jeg snakket med han i første omgang.

Tenkte jeg skulle teste denne internett datingen. På sukker.no får man gjort mye gratis så lenge den andre man vil ha kontakt med er såkalt superbruker. Og jeg har funnet flere jeg kunne tenkt meg å bli kjent med, men de bor ikke i min by. Ikke i mitt fylke engang, og det er jo ganske så teit. Jeg kan ikke tenke meg å ha en kjæreste to timer unna feks og da går jeg kanskje glipp av drømmemannen. Det er jo hvertfall teit! Og så er jeg redd for at noen jeg kjenner skal se meg på denne siden hehe. Eller ikke bare noen jeg kjenner, men også noen som vet hvem jeg er fordi jeg alltid har jobbet på steder hvor det er vannvittig mange innom,og jeg bor ikke i den største byen i Norge.
Det er faktisk litt flaut rett og slett, om alle skal vite at jeg er der. Hvorfor har jeg ikke skjønt enda, det er jo mer og mer akseptert tror jeg:)

Noen som har hatt hellet med seg på denne måten?

Utroskap, hva er det egentlig?

Jeg har nå tenkt mye på dette, hva kvalifiserer til utroskap? Er det et kyss, sex, upassende meldinger, å like noen andre enn sin partner, eller rett og slett alt sammen?
Jeg har aldri blitt bedratt slik, så jeg aner ikke hvordan det føles. Men jeg skjønner at det er det verste en kan gjøre mot den man er sammen med og liksom skal være mest glad i. Men vi mennesker er jo langt fra perfekte, og en liten glipp kan plutselig bli altfor stor uten at det var meningen.
En ting jeg lurer på da, er hvem har skylda? Begge? Den som var i et forhold? Den som ikke var i et forhold? Jeg må si at jeg synes den som er i et forhold bør holde seg unna situasjoner hvor det kan ende galt, mens den andre som er singel (og såklart umoralsk og ikke særlig snill) egentlig ikke kan påta seg skylden. Det er alltid den i forholdet som skal stoppe seg selv, og da mener jeg faktisk uansett hva den andre sier eller gjør. Nå skjønner jeg godt at forsmådde partnere føler at det er begges skyld, og at det er lettere å tenke at partneren ble forført av en jævel, men det må da være noe galt i forholdet for at noe sånt skal kunne skje? Eller? En bekjent av meg ble bedratt nå og hun er så forbanna på jenta. På mannen sin også, men jeg synes hun er mer sint på jenta enn hva hun fortjener. Det var her mannen som hadde startet greia, så da er det vel han som har vært en jævel selv om hun ble med på leken?

Og har det først skjedd, er det nødvendig å fortelle det hvis det aldri skal skje igjen? Kommer det noe godt ut av det? Nei, hvis ingen andre vet eller kan få vite hva som har skjedd synes jeg egentlig at det ikke er nødvendig å fortelle. Men det er bare hvis det ikke er noen følelser med i bildet og man vet at det aldri kan skje noe lignende igjen.

En bekjent av meg er notorisk utro, uten å fortelle dama såklart, og det synes jeg er mye verre enn om det skjer en gang og man angrer og aldri vil gjøre noe sånt igjen. Jeg hater virkelig utroskap, men jeg har også full forståelse for at ting bare skjer. For meg skjer bare ting stadig vekk, og det er min egen impulskontroll som ikke er helt på topp. Men jeg har aldri vært utro, enda jeg var i et forhold i seks år som ikke alltid var like kult, og det stadig var kompiser på fylla som ville gjøre ting. Hvis jeg kan, kan alle holde seg på matta.

Stadig like forvirra jeg gitt..

Tre stykker har jeg nå som jeg føler jeg er litt på dealern med. TRE! Han ene vet jeg at liker meg, men jeg er litt skeptisk fordi egentlig har jeg ikke følt noe ønske om å kysse han eller andre ting. Men vi har hatt to "dater" da, og han er veldig grei og morsom, så jeg føler kanskje jeg bør gi han en sjanse..

Så har vi andremann, som jeg har blitt med hjem fra byen tre ganger og som jeg lett digger mer enn jeg bør sånn som ting er nå. Han er ganske vinglete og sier han har noe på gang med ei annen dame, men hun bor langt unna så jeg vet ikke hva han tenker på der. Men han tar kontakt med meg og han har sagt mye bra som gir litt håp kanskje. Men han drar hjem for julefeiringa, og så drar han til syden til over nyttår. Mulig han drar med hun dama, men det spurte jeg ikke om. Ikke kjenner jeg han særlig godt heller, så det er jo mulig han er skikkelig asshole.

Tredjemann er en bekjent jeg rota med på roskilde festivalen i 2001. Siden da har jeg liksom tenkt litt på han, men han ble sammen med ei og de fikk to barn, og så giftet de seg nå i sommer. Men, hun har allerede flytta ut og det ser ikke ut som at de skal være sammen mer. Så han har flørta veldig med meg i det siste, og i går kyssa vi faktisk! På byen riktignok, men jeg mente det jeg. Han også tror jeg, men han er jo ganske midt oppi mye greier da. Det er ikke så lett.

Jeg må vel lett si at om andremann hadde vist interesse så hadde jeg helst vært sammen med han... Men er mulig at det er fordi han er mest utilgjengelig på en måte:P Tør ikke mase heller, for jeg føler at jeg alt har sagt ganske mye rart til han i fylla..

Positivt er at han som flytter til australia er ute av bildet nå da, virker sånn hvertfall...

Strikkeoppdrag..

Jeg har fått så mange oppdrag nå, at jeg har ventelister til ut i februar. Selvsagt helt fantastisk koselig, men det er også litt stressende å tenke på. For det meste skal folk ha marius gensere i voksne størrelser, og de tar jo såklart litt tid da. Men folk er greie og vil vente, så da går det jo bra. Jeg må bare stå på å få levert varene:)

I tillegg skulle en dame ha kjærestevotter. De glemte jeg å ta bilde av før jeg sendte dem, men de ble uansett for små for både henne og kjæresten hennes så hun bestilte nye og større. Men det som er vanskelig da, er jo at mønsteret er som det er, så jeg må prøve meg frem med litt tykkere garn og pinner og håpe på det beste. Ikke har jeg vottene som er for små heller, så jeg kan jo ikke få sett etterhvert hvor mye større disse nye blir... Ajajaj:) Og hun samme damen skal ha en selbu jakke også, som jeg må prøve å få ferdig samtidig med en stor marius som skal være ferdig til jul... Tror mamma må trå til med en hjelpende hånd etterhvert nå.

Kjenner jeg blir enda mer stressa av å fortelle om det, for det går mer opp for meg nå hvor mye jeg har påtatt meg på altfor kort tid! Det tar jo den tida det tar, så jeg får bare sitte oppe litt utover natta om jeg må etterhvert..
Kult.

Ett skritt frem, to tilbake...

Jadda.. så sitter jeg her igjen, skulle jo ikke skrive flere klageinnlegg på han som flytter langt lang unna. Meeen, så trodde jeg ikke jeg skulle se eller høre mer fra han heller. Men det gjorde jeg jaggu. Flere ganger også. Enda jeg har faktisk vært helt crazy mot han i fylla, ringt og sendt meldinger i hytt og gevær, og så unnskyld dagen etter da. Egentlig har jeg mast fælt på han ellers i uka også... Makan til oppførsel har jeg ikke hatt siden jeg var 16 år. Nei, ikke da engang. Aldri har jeg vært i så fri tale som med denne fyren, og jeg elsker det! Faen faen faen at han flytter. Han har værsgo å holde kontakten vet jeg.

Jeg slo vel alle mine rekorder da jeg ringte han i fylla fredagsnatta klokka 0330 og en dame tok telefonen. Så dro jeg konklusjonen at han har dame og er en helt forferdelig bastard, så jeg sendte såklart mine ærlige meninger til han på rekke og rad. Dagen etter våknet jeg av rusen og kom på det, at han faktisk bor med mora si og sannsynligvis var det hun som tok telefonen hans, for hun hørtes jo egentlig ikke så ung ut. Så, enda en unnskyld melding i hans retning, og jeg slo fyren fra meg for tredje eller fjerde gang. Fy assa.. Mandagskvelden fikk jeg søren klype meg melding av han. Han har såklart ikke dame, det var faktisk mora hans som tok mobilen, de var på hytta i helga... flaks for meg at skjermen på mobilen hans var knust så han ikke så alt jeg skrev, og han er da merkelig vanskelig å skremme unna.. Ville tro at gutter flest ville rømt for lenge siden etter noen av meldingene jeg har sendt i fylla, pluss alt maset mitt:P

Det kjipeste akkurat nå er at ingen av oss har egen leilighet, så det blir altfor mye ønsketenkning og sms-sex igrunn. Det er ikke helt min greie, for jeg liker nærkontakt. Er jo tross alt jente:P
Men til helga skal jeg fader meg se han i levende live, hvor aner vi ikke enda, tror ikke noen av oss er alene hjemme nå heller.. Men fader heller, noe må vel ordnes tenker jeg. Sånn som jeg gleder meg, skulle tro jeg skulle til syden eller noe. Jeg kommer så til å bli lei meg av det opplegget her. Når han drar i januar kommer det sikkert til å bli rimelig kjipt selv om jeg har visst det hele tiden. Og jeg får meg liksom ikke til å prøve å finne en annen type heller så lenge jeg vet at han har lyst å treffe meg selv om det er forholdsvis sjelden og kort tid vi faktisk er sammen. Jeg prøvde forresten å kontakte en jeg traff på byen som i hvertfall var søt og morsom og ga mange hyggelige komplimenter, men fikk ikke noe svar, så han får bare være da.. En kompis kjenner han, så kan ikke være helt gal mot han også:P

Tilslutt må jeg anbefale et band, Major Parkinson! Jeg synes de var knakende gode hvertfall, i samme gate som danske Volbeat. Volbeat spiller forøvrig på John Dee til torsdag, og jeg har fortsatt ikke billett!
Major Parkinson er norske, og de spiller på John Dee lørdag 17 januar. Dit skal jeg.
 

Litt av hvert...

Rett og slett. Jeg tenker hele tiden altfor mye. Heller enn å studere effektivt, vandrer tankene avgårde uten at jeg klarer å stoppe det. Jeg tenker på kompisen min som jeg ikke skjønner noe av, jeg tenker på eksen min som egentlig ikke er kompis mer, jeg tenker på venninna mi som egentlig aldri var ordentlig venninne men mer en bekjent, jeg tenker på penger og hvordan jeg trenger så veldig mange fler penger, jeg tenker på at jeg skulle fått trent både hest og hund mer enn jeg får gjort og jeg tenker på å kjøpe meg hus med plass til hest på eiendommen.

Alt dette går igjen egentlig. Og det irriterer meg, så jeg må få orden på ting slik at det slutter å irritere. Jeg har gjort et ærlig forsøk på å glemme kompisen min, sletta alt av meldinger og nummeret hans fra mobilen faktisk. Men så fikk jeg jo melding av han om lørdagen, så da blir jeg vel sugd inn i den syke tankeverden igjen. Jeg liker han så altfor godt til å klare å lete etter en annen. Eller så finner jeg bare opptatte gutter, og der går jeg virkelig ikke.
Og i helgen var jeg på fest, samme fest som eksen, men vi var i hver vår etasje fordi det var fest i hele huset. Heldigvis. Vet igrunn ikke om han vet at jeg var der jeg. Jeg hadde det hvertfall veldig gøy, og vi droppa byen til og med. Jeg dro vel derfra halv fire eller noe, og det var mest fordi han som hadde festen begynte å kysse meg, og jeg var såpass "edru" at jeg syntes det ble helt feil. Jeg synes han er søt og snill og sånt, men jeg liker han vel ikke sånn... Og det verste jeg vet er å avvise sånn, selv om jeg såklart må det. Jeg skyldte på eksen og at de to er kompiser, tror han var enig i at det var ganske dumt.. Har ikke hørt fra han siden, så vet ikke om det var bare fylla. Tror det var det. Kanskje han ikke husker at han gjorde det engang.

Så må jeg bare få ut det om han andre kompisen, jeg skjønner liksom ikke helt at han plutselig sender meldinger, ganske så ville meldinger også, men han jobber ikke så veldig for å faktisk treffes.. Han holder meg veldig på avstand, men likevel ikke. Og så kan jeg sende melding uten å få svar plutselig. Rar fyr, som jeg egentlig ikke kjenner særlig godt hehe:P Og når vi  treffes så glemmer jeg å spørre om dette her.. kanskje huske det neste gang:)

Hundeutstilling

Til lørdag blir min debut i utstillingsringen. Og hundens såklart, men hun vet jo ikke det:) Det blir dritspennende, for jeg har aldri en gang sett på en utstilling. Ikke kjenner jeg noen som er aktive med det heller, utenom oppdretterne til hunden min da, og de er hjelpsomme de, men jeg vet ikke hva jeg lurer på når jeg ikke vet hva jeg går til:P

Vi har øvd stå og gå pent siden hun kom til meg, og de øvde stå med henne hos oppdretter fra hun ble født. Så hun kan stå pent og gå pent når det ikke skjer veldig mye spennende rundt.. men hva skjer når vi står blant hundre andre hunder og mennesker tro? Tror helt sikkert at det kommer til å gå greit, er jo bare valpeshow - ikke mest seriøst heldigvis.. Og endelig får vi startet liksom, da vet jeg mer hva vi trenger øve på til neste gang og sånt.

Kontakt er jo det viktigste man trener med hunden sin, det spiller også stor rolle i utstillingssituasjonen, og det har vi også trent siden jeg fikk henne. Alltid har jeg belønnet at hun ser meg i øynene. Løs på tur belønner jeg alltid også at hun venter på meg, og det gjør hun hele tiden nå. Men her har jeg heller ikke vært så flink til å finne forstyrrende situasjoner og øve der også. Det er rett og slett litt skummelt, for jeg er litt redd for å ødelegge treningen ved å kreve for mye, og det er vanskelig å finne gradvis mer forstyrrende omgivelser. Når vi er i stallen, pleier hun å leke med en annen hund og da slår hun helt av i begynnelsen. Så med en gang hun ser han, får hun ikke gå bort til han før hun ser på meg. Det tok først dødslang tid, hun pep og vred seg veldig for å komme seg bort (jeg holdt henne bare tilbake i buret da). Men så, tilfeldigvis tittet hun fort på meg, og da slapp jeg henne med en gang. Og nå titter hun på meg raskere enn før, men hun nistirrer virkelig på denne andre hunden lenge først altså. Tror det er viktig å få trent på dette, for det kommer igjen i mange situasjoner hvor man helst ønsker at hunden skal be om lov før den gjør noe. Jeg skulle egentlig være mye mer påpasselig enn jeg har vært med dette, mest fordi hun har egentlig alltid vært veldig forsiktig. Helt til nå som hun er blitt større og mer selvstendig. Så det er nå, ved 4 måneders alder for vår del, det virkelige arbeidet med hverdagslydigheten begynner. Og det blir gøy! :)

Hvordan glemmer man noen?

Jeg vil helst glemme to personer i livet mitt. Eksen min, selv om han egentlig kan bli en god venn igjen med tid og stunder, og han nye 'kompisen' min som bare forvirrer og fucker opp hodet mitt. Jeg skjønner selv at det fornuftige er å bare slette nummeret hans og alle smsene jeg har fått, og så bare ikke svare på neste sms jeg får av han. Og så finner jeg plutselig en annen kjekkas som ikke skal flytte til australia og dermed ikke oppfører seg så himla forvirrende. Og da skal jeg også spille litt annerledes. Nå har jeg jo kjørt på siden han likevel skal dra så det er ikke mulighet for at det skal bli noe seriøst- jeg tenker da at det er en glimrende mulighet for oss begge til å kun ha det moro. Litt slutty er jeg der, men hey- er det ikke vondt så er det ikke nødvendig å la være. Litt av problemet er da også at han er så innmari heit. Og da mener jeg modell-heit assa.. Jeg tuller ikke når jeg sier at han har kropp som Brad Pitt i Troja. Han er rett og slett bare sykt nais. Ikke lett å glemme sånt.

Og eksen min lager faktisk ingen problemer, men når han har vorspiel lørdag kveld og alle jeg kjenner skal til han, da er livet mitt kjipt. Jeg drar ikke på vors til han enda. Niks. Og når jeg møter de ute så er det bare rart. Det liker jeg ikke. Jeg liker ikke at han noen ganger ikke hilser, jeg liker ikke at jeg faktisk ikke hilser jeg heller, jeg liker ikke å se at han koser seg uten meg, og jeg liker ikke at jeg føler at jeg ikke kan gjøre som jeg vil i hans nærvær. Så jeg vil helst glemme hele han, og for alltid være på andre utesteder enn han er.

Faktisk er dette det siste jeg kunne gjetta på at skulle skje meg. Jeg har faktisk aldri hatt så mye guttetrøbbel som nå. Og jeg liker det ikke. Jeg liker å være i min rosa drømmeverden hvor alle er snille og alle liker meg. Den verden begynner snart å rakne litt, og det liker jeg hvertfall ikke. Rart hvordan ting utvikler seg. Rart at jeg møtte han fyren som rett og slett har gitt meg sinnsykt mange crazy tanker (i tillegg til stor fornøyelse såklart). Og rart at jeg ikke møter en annen bedre type snart, eller glemmer han her.

Og rart at jeg føler det er greit å utlevere dette her på det store nettet. Men dette bør være siste innlegg om disse problemene mine, ellers drar jeg det vel bare ut til det kjedsommelige. Hvis ikke det er det jeg alt har gjort.

Forvirra? Tja:P

Forrige innlegg jeg skrev her, hadde jeg gitt opp han der som jeg liker så godt. Eller, jeg skulle liksom late som jeg hadde gitt opp. Så fikk jeg for pokker sms av han, og vi skrev endel en kveld forrige uke.. og igjen noen dager senere. Men det er ikke liksom så kult, for det blir liksom stort sett bare de sms'ene da. Det er ikke kjedelige smser, men hadde vært bedre med noen smser før vi møttes samme kveld, ikke bare smser i seks timer:P

Er jo et par uker siden jeg har sett han nå, han skal alltid noe annet eller det er for sent på kvelden til å møtes. Så ja, jeg er litt småforvirra over at han gidder sende sms, men ikke møtes... Tilbake til den flyttinga som årsak tenker jeg. Men vi har også sikkert ganske ulike liv, jeg har mye tid siden jeg studerer hjemme og jobber deltid.. mens han jobber fulltid+litt til, og trener hver kveld tydeligvis:P Så mens jeg kan sitte å tenke altfor mye på han, kan jeg tenke meg at han ikke har tid til det, og dermed får ikke han samme lengsel som meg. Vil jeg tro da.. Jeg blir så enspora jeg, og helt okkupert av han. Sikkert mye pga at jeg ikke skjønner hvor jeg har han, så de der rådene med jakt og utilgjengelighet funker det, for de som har lurt på det:)

Gal av lengsel..

Ikke bra:(

Lurer på om han virkelig er så fornuftig, eller om han bare ikke er interessert lenger. Kan jo ikke spørre om det heller akkurat... Jeg lever gjerne i en rosa drømmeverden hvor alt skjer til min fordel (selv når det ikke gjør det), men det er klart at sannsynligheten for at han egentlig liker meg altfor godt, og bare er superfornuftig fordi han skal flytte til andre sida av jorda snart, sikkert ikke er så stor som jeg ønsker. Hvis det virkelig er tilfelle er jeg igrunn imponert over ham... Men han har sagt så mye som gjør at jeg faktisk tror at det er grunnen til at han ikke vil mer. Klarer ikke helt å tro at han er typen til å "lure" meg heller, selv om mange andre sikkert kan være sånn.. Men nå har jeg "gitt opp" og får bare prøve å ikke tenke mer på han. Mulig vi hadde lekt sammen en stund til hvis jeg ikke hadde fortalt at jeg liker han for godt, kommer jo ikke noe godt ut av det når han flytter. En fordel er jo at jeg hvertfall føler meg ganske over eksen da:P men hjelper ikke så mye det når jeg bare fant en annen jeg må komme over.. Gleder meg til å bli forelska igjen, og da skal det være en lykkelig forelskelse! Det må det bare bli:)

Strikke strikke strikke...

Jeppsi peppsi, jeg strikker som bare det for tida... Glemmer å ta bilder, men i dag tok jeg et tak og fikk ordna det også gitt. Det går stort sett i marius genser og russersokker her for tida, samt et par hundegensere..

08 178
Denne genseren var veldig kul:P Best å spise den opp...

aug08 027
Husker ikke om jeg har lagt ut bilde av denne, men det er den aller første genseren hennes da, vokste fra den på en uke:P mønster fra Garnstudio begge genserne over:)

okt 08 004

Marius til ei venninnes hund, dessverre var ben-hullene littebitt for små, så jeg må fikse det. Ikke så gøy med symaskin som ikke funker..

okt 08 005
Montere montere:P off.. Denne har ingen eier foreløpig, men jeg holder på med en til som en på jobben skal ha.

okt 08 006
Enda en hundegenser:P

okt 08 009
Og siden alle andre får mariuser... :)

It's a heartache... nothing but a

jah.. eller ettellerannet dustete dumt. Jeg blir i hvert fall gal av lengsel, og jeg tror ikke han blir like gal. Da sier han ikke noe i så fall. Jeg er litt for intens også, det er jeg jævlig klar over. En av to ting har skjedd nå. En; han orker ikke starte noe fordi han snart flytter til australia. To; han synes jeg er helt grei men føler ikke at det er så vits å satse på oss to.

Begge deler er like teit, siden jeg allerede har falt for fyren og har lyst til å være sammen med han hver dag. Og jeg sendte sms først enda jeg skulle vente til han sendte denne gangen. Så svak og så ødelagt er jeg:P Og nå føler jeg meg som sånn crazy stalker chick, sender smser stadig vekk og driter i om han svarer lissom... Ikke helt sant, jeg prøver såklart å vente på svar :P Men merker at jeg er litt overivrig i jakten på han, og jeg skulle ønske det var omvendt.. Er jo best å bli jaktet på ;)

Og er det bedre å ha det gøy så lenge han er her til lands, og så kanskje være litt lei seg i januar, eller er det best å ikke involvere seg for mye siden han drar tro? God til å finne rebound forhold jeg må jeg si :P

Ja, og det verste av alt! Ingen å snakke med om det!! Ingen jeg kjenner som kjenner han, ingen som kan gi meg råd om hva jeg bør gjøre.. Eller ingen som vil gi råd...

I'm in løøøøøv... pokker å

Ja, POKKER å!  Det skulle jo bare være en moro flørt, en å leke litt med på ensomme dager, og en å skrive skitne meldinger med... Og så viser han seg å være så utrolig fin!! Og jeg som faller lett og hardt, gjorde nettopp det. Jeg innser det nå. Og det er slitsomt og fint og stressende og deilig. Men han skal flytte lengst mulig unna, i januar, og jeg skulle ikke flytte fokuset over på en ny type så tidlig. Men.. åååå:) Han er så søt og deilig, og han sier de beste tingene, og han er akkurat sånn eksen ikke var.. På veldig mange måter! Visste ikke at jeg likte denne andre væremåten så godt:P

Men jaggu hadde jeg glemt hvordan forelskelse er! Sånn skikkelig krible i magen forelskelse! Det er jo nesten som tortur. Jeg går og ser på mobilen hele jævla dagen, venter på sms fra han, tenker at jeg ikke skal skrive til han i dag.. Og så etter en time så gjør jeg det likevel. Og han svarer med en gang, og jeg tenker "jess, det er nok et godt tegn!". Og ja, det vet jeg han gjør, men likevel skal han flytte så han vil vel ikke akkurat være så ivrig pga det? Noen ganger skulle man kanskje latt one night stands forbli nettopp det:P Men jeg angrer ikke. Ikke på en eneste sms eller et eneste møte... Han er digg, og han synes jeg også er det så jeg skal prøve å nyte det så lenge det varer og ikke bli helt sprø av det. Jeg vet jo at han skal dra. Jeg vet jo at vi ikke er kjærester. Jeg vet jo at han kanskje bare er med på leken fordi jeg har vært ganske frampå noen dager:P

Bah, følelser. Kan ikke leve med og ikke uten de teite følelsene våre. Og igjen lover jeg meg selv at nå skal jeg ikke sende han sms før han har sendt meg først, for det gjorde jeg i sted.. Og jeg er jo nysgjerrig på hvor lang tid det går før jeg hører noe:) De siste tre ukene har vi sikkert sendt tusen smser, og jeg tror vi har startet like mange "samtaler" hver.. Håper det. Nei, jeg har sikkert startet noen fler enn han. Men ikke alle:P

Ting...

I dag er det to måneder og en uke siden jeg ble singel igjen. Det er 6 uker siden jeg fikk hunden min. Det er 4 uker siden jeg hentet hesten min. Og det er 3 uker siden jeg klarte å bli med en fremmed kjekkas hjem fra byen for første gang på 7 år:P Jeg synes ikke det var helt feil, for det har faktisk hjulpet meg litt til å komme over bruddet med eksen. Selvsagt var det ikke det smarteste og sunneste jeg kunne gjort, men sånn ble det bare nå.. Jeg har også hatt en flørt med en fyr etter det igjen, men det tror jeg kanskje jeg greide å ødelegge i helga:P Litt full og gæern dame er det ikke alle som kan greie hehe. Men det er likegreit om jeg ikke hører fra han igjen, for det kunne aldri blitt noe seriøst likevel, og jeg merket at jeg kanskje falt litt vel hardt for han... Nip it in the bud, right?

Jeg merker at singellivet egentlig er både kjipt og helt greit. Jeg digger å bestemme alt selv, jeg elsker at jeg fikk meg hund og hest, og jeg trives greit i eget selskap. Men jeg hater å bo hjemme hos mor og far igjen, jeg hater at jeg må sove alene, og jeg liker ikke at jeg har "mista" flere gode kamerater. (Ikke egentlig mista, men eksen er bestekompis med de, og da blir det litt komplisert.) Alt har to sider..

Dessuten så føltes det i helga som at jeg levde i en såpeopera, da han jeg rotet med en stund før jeg ble sammen med eksen ringte (igjen, han sa dette i sommer også!) og angret på at ikke vi ble kjærester den gang da. Og han har nå samboer og barn, så jeg synes det er så trist. Trist for han om han føler at han er sammen med feil dame, trist for dama og ungen, trist for meg som var så jævlig forelska i han da (og lett! blir det igjen), og aller mest dumt at han aldri kommer til å forlate henne for min skyld. Og så lenge han er i et forhold skal det aldri skje noe med oss, mulig ikke ellers heller siden jeg har vært sammen med barndomskompisen hans de siste åra.. Så han ringte meg flere ganger, i fylla såklart, for å fortelle meg alt mulig jeg ikke vil vite. Samtidig prøvde vel egentlig jeg ganske hardt å få møtt han flørten min, og ville gjerne ha han med meg hjem hehe. Uff uff uff. Han gadd forresten ikke bli med meg, fordi han sov hos meg natten før også, og når man bor hjemme hos mor blir det litt mye å forklare visst.. :P Det var vel da jeg ødela flørten for meg selv, siden jeg ble litt sur.. Jeg fikk en unnskyld at jeg etterlot deg alene sms senere den natta, men jeg har ikke hørt noe siden. Ikke rart hvis han har lest gjennom alle de merkelige sms'ene jeg sendte tidligere den kvelden. Oj, jeg er gal ass :P

Skal vi se... Hva annet skjer i livet da? Hesten har det bra, hun lever de glade ungdomsdager med to kompiser og vi trener altfor lite. Hun har blitt verket av en superflink hovslager så "neglene" hennes er sinnsykt pene nå:P Vi har prøvd å tømmekjøre, men uten medhjelper går ikke det noe særlig. Men longering går sånn tålelig bra. Men jeg gjør det for sjelden. Har prøvd å ha henne med på tur mens jeg rir, men det går IKKE:P hun går så saaaakte så saaakte, mens Arnie går fort fort fort. Ikke bra kombo.
dsc01079




Lillygullet er blitt ganske stor jente, hun har fått møtt mange hunder, litt skeptisk hvis de er store og kommer byksende mot henne men veldig tøff når de ikke ser henne:P
Hun er fortsatt flink i båndet og til å stå, men vi må få trent med forstyrrelser. Så skal få gått litt mer langs veien og trene, og så kanskje dra på Jarlsberg en fredag det er løp og trene litt der. Eller ved en fotballkamp eller noe:) Finne på noe lurt.
lilly 12 uker
bildet er tatt av oppdretterne hennes, de lånte henne på tur forrige tirsdag, og de tar så mye finere bilder enn meg:P


Strikkingen går også bra, har strikket et par hundegensere, og en marius til hund på bestilling. Håper bare den passer hunden:P Må få fiksa ben på den bare, men symaskinen til mamma er gammel og skrøpelig så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det. Ønsker meg en ny og fin maskin til jul:)

Ble ikke publisert første gang jeg prøvde, så datoen stemmer ikke...

Ting...

I dag er det to måneder og en uke siden jeg ble singel igjen. Det er 6 uker siden jeg fikk hunden min. Det er 4 uker siden jeg hentet hesten min. Og det er 3 uker siden jeg klarte å bli med en fremmed kjekkas hjem fra byen for første gang på 7 år:P Jeg synes ikke det var helt feil, for det har faktisk hjulpet meg litt til å komme over bruddet med eksen. Selvsagt var det ikke det smarteste og sunneste jeg kunne gjort, men sånn ble det bare nå.. Jeg har også hatt en flørt med en fyr etter det igjen, men det tror jeg kanskje jeg greide å ødelegge i helga:P Litt full og gæern dame er det ikke alle som kan greie hehe. Men det er likegreit om jeg ikke hører fra han igjen, for det kunne aldri blitt noe seriøst likevel, og jeg merket at jeg kanskje falt litt vel hardt for han... Nip it in the bud, right?

Jeg merker at singellivet egentlig er både kjipt og helt greit. Jeg digger å bestemme alt selv, jeg elsker at jeg fikk meg hund og hest, og jeg trives greit i eget selskap. Men jeg hater å bo hjemme hos mor og far igjen, jeg hater at jeg må sove alene, og jeg liker ikke at jeg har "mista" flere gode kamerater. (Ikke egentlig mista, men eksen er bestekompis med de, og da blir det litt komplisert.) Alt har to sider..

Dessuten så føltes det i helga som at jeg levde i en såpeopera, da han jeg rotet med en stund før jeg ble sammen med eksen ringte (igjen, han sa dette i sommer også!) og angret på at ikke vi ble kjærester den gang da. Og han har nå samboer og barn, så jeg synes det er så trist. Trist for han om han føler at han er sammen med feil dame, trist for dama og ungen, trist for meg som var så jævlig forelska i han da (og lett! blir det igjen), og aller mest dumt at han aldri kommer til å forlate henne for min skyld. Og så lenge han er i et forhold skal det aldri skje noe med oss, mulig ikke ellers heller siden jeg har vært sammen med barndomskompisen hans de siste åra.. Så han ringte meg flere ganger, i fylla såklart, for å fortelle meg alt mulig jeg ikke vil vite. Samtidig prøvde vel egentlig jeg ganske hardt å få møtt han flørten min, og ville gjerne ha han med meg hjem hehe. Uff uff uff. Han gadd forresten ikke bli med meg, fordi han sov hos meg natten før også, og når man bor hjemme hos mor blir det litt mye å forklare visst.. :P Det var vel da jeg ødela flørten for meg selv, siden jeg ble litt sur.. Jeg fikk en unnskyld at jeg etterlot deg alene sms senere den natta, men jeg har ikke hørt noe siden. Ikke rart hvis han har lest gjennom alle de merkelige sms'ene jeg sendte tidligere den kvelden. Oj, jeg er gal ass :P

Skal vi se... Hva annet skjer i livet da? Hesten har det bra, hun lever de glade ungdomsdager med to kompiser og vi trener altfor lite. Hun har blitt verket av en superflink hovslager så "neglene" hennes er sinnsykt pene nå:P Vi har prøvd å tømmekjøre, men uten medhjelper går ikke det noe særlig. Men longering går sånn tålelig bra. Men jeg gjør det for sjelden. Har prøvd å ha henne med på tur mens jeg rir, men det går IKKE:P hun går så saaaakte så saaakte, mens Arnie går fort fort fort. Ikke bra kombo.
dsc01079




Lillygullet er blitt ganske stor jente, hun har fått møtt mange hunder, litt skeptisk hvis de er store og kommer byksende mot henne men veldig tøff når de ikke ser henne:P
Hun er fortsatt flink i båndet og til å stå, men vi må få trent med forstyrrelser. Så skal få gått litt mer langs veien og trene, og så kanskje dra på Jarlsberg en fredag det er løp og trene litt der. Eller ved en fotballkamp eller noe:) Finne på noe lurt.
lilly 12 uker
bildet er tatt av oppdretterne hennes, de lånte henne på tur forrige tirsdag, og de tar så mye finere bilder enn meg:P


Strikkingen går også bra, har strikket et par hundegensere, og en marius til hund på bestilling. Håper bare den passer hunden:P Må få fiksa ben på den bare, men symaskinen til mamma er gammel og skrøpelig så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det. Ønsker meg en ny og fin maskin til jul:)

8 uker og 1 dag

Er Lilly blitt i dag. Hun er fantastisk! Kontaktsøkende, lettlært og glad hele tida:) Vi har øvd inn klikkeren og er i gang med å øve "stå pent" til utstilling. Å være alene går foreløpig ganske opp og ned, problemet kommer når hun er alene i buret sitt. Men hun sover der frivillig og det gjør ikke noe at jeg lukker døra så lenge jeg sitter i nærheten. Så vi er vel på vei et sted:) Bare synd jeg må jobbe allerede, hadde egentlig tre uker uten noen vakter etter jeg hentet henne, men så endret de turnusen og jeg fikk vakter fra denne uka alt. Så da må pappa og mamma trå til.. de synes det er greit, men jeg ville helst vært sammen med henne hele tida så vi får en skikkelig tilknytning. Den er ganske bra, men kunne sikkert blitt enda bedre. Jaja, hun har jo godt av å bli passet av andre også, er jo en slags trening det også.

aug08 015


Den siste uka har vi trent på å "stå pent", både med og uten klikker.. Hun står ganske bra på egen hånd hvis jeg står oppreist, men hvis jeg sitter på huk skal hun på fanget <3
Hvis jeg holder henne så står hun kjempebra.
Hun har lært å gå pent i bånd, mesteparten av tida hvertfall.. Hun har tendens til å gå bak meg eller i beina mine, men det er jo tross alt bedre enn at hun helst skal vise vei og løpe fra meg:) Stort sett går hun så fint ved fot at. Utrolig til å være så lita, så jeg håper og krysser fingre for at det skal holde seg like bra gjennom oppveksten.

Jeg har bestemt meg for å bruke positive metoder, som klikkertrening og ignorering av uønsket atferd. Akkurat ignoreringen skal fungere best på lang sikt, og jeg var veldig bestemt på at sånn skal jeg ha det. Men når de sylskarpe valpetennene biter deg i tærne, er det ikke så lett å late som ingenting!! Så noen "nei" har det blitt må jeg innrømme.. Men så fikk jeg høre av ei venninne med en 1 år gammel staff, at ALL oppmerksomhet rettet mot den bitinga forsterker den. Og det har jeg jo lest flere steder også.. Men også at den gir seg av seg selv når de voksne tennene er på plass.. Så det blir vel å fortsette som før, men både "nei" og ignorering. Hun bør jo lære nei uansett, men jeg forventer ikke at det blir forstått med det første:P La valp være valp, og heller gjem bena i sofaen om det blir for ille. Å fjerne seg selv fra leken er meget effektivt, da leker hun bare videre selv eller legger seg ned:)

lilly7uker
Så flink til å stå pent<3 Her 7 uker gammel. Siden det har hun faktisk vokst ganske mye. De tre siste dagene har hun kanskje vokst 4 cm, hvis jeg målte riktig forrige gang:P Jeg synes hvertfall hun ble ganske mye tyngre over natta! Spennende dette!

Den som venter på noe godt...

Etter seks år er jeg nå plutselig blitt singel. Ufrivillig. Uforstående. Utrolig trist, men jeg prøver å gripe sjansen til å gjøre ting jeg ikke hadde gjort om jeg fortsatt var i forholdet. Så jeg søkte om å bli fôrvert til en Staffordshire Bull Terrier valp, og jeg var og tittet på en to år gammel Fjordhest hoppe. Og endte opp med begge deler gitt. Hunden har jeg ventet noen år på, pga samboer - EKS samboer mener jeg- ikke ville ha.. Pluss at jeg jo har de to søte kaninene mine. Jeg har flyttet hjem i kjelleren til foreldrene mine, et par skritt tilbake men det frigjør endel penger for å si det sånn:) Og mine nye planer for livet er å starte et hestesenter med terapiridning og lykkelige hester. Så jeg går ett år til nå på sosiologi, så er jeg forhåpentligvis ferdig der, og så tar jeg Ridelærer I på Starum neste høst. Derfra er det bare lykke. Og slit, men det er lykkelig slit!
Så fortsetter jeg senere med Ridelærer II og III, samt terapiridning-kurs og så er jeg igang.

Dessuten skal jo fjordingen min og jeg på utstillinger og bruksprøver til våren, om vi får trent nok til det, og senere blir det jo da full innridning og trening til Fjordhest NM 2010 :)

Hunden skal også på utstillinger, og det blir svært spennende!! Særlig fordi jeg har hørt mye rart om hundeutstillingsmiljøet.. Men tror det blir moro. Håper jeg har så mye tid til alt som jeg har planlagt at jeg har. Det har jeg sikkert ikke.. Men det skal bli deilig med masse å holde på med, for nå tenker jeg for mye på hva eksen driver med altså. Er ikke sunt det vet jeg.

Her er fjordinggullet mitt :)

sommer08 001

Ja, hun er i godt hold som fjordinger flest. Men ikke så ille som det ser ut til, og hun skal jo vokse noen cm til:)
Arnie står rett bak og klør henne egentlig på manken. Har jo han frem til juni, så jeg får ridd litt selv om det ikke er på min egen hest da. (Enda mer grunn til tidsbekymring hehe, to hester, valp, skole, jobb, kaninene, fest og moro.. Bare å vedde om hva som må nedprioriteres..)

Gleder meg til å stille henne ut, for lurer jo fælt på åssen hun er i fht rasestandard. Klarer liksom ikke se forbi det at hun er nydelig jeg da :) Men hun er rettstilt og fin, med pent hode. Det ser jeg. Og hun er veldig trivelig. Kommer til meg på beitet og er ganske kosegris. Og hun stod helt stille hele veien hjem, over to timers kjøring. Så blir moro å starte tømmekjøring og etterhvert innkjøring med henne.

Og her er valpen, litt dårlig bilde men skal legge ut et bedre når jeg får tatt ett selv :)

valp435dager

Jeg har aldri i hele mitt liv gledet meg så mye til noe som den dagen jeg får hente henne hjem. Ingen tvil om at jeg gjorde rett i å søke om å bli fôrvert. Selv om jeg kanskje kunne mest tenkt meg å eie fra dag 1 når jeg tenker meg mer om. Men nå får jeg lært utstilling, og det er utrolig moro. For det tror jeg neppe jeg hadde kommet meg på uten at jeg måtte..

Jeg har lest alle bøkene canis.no anbefaler valpekjøpere å lese, helt utrolig nyttig!! Og canis.no er en fantastisk side må jeg også si :)

Så om en uke og en dag er jeg valpemamma for første gang, og det skal bli et slit som noen sier. Men mye glede må jeg jo tro det blir. Og så mye koseligere å dra på skogstur også da.

Dårlig til å oppdatere...

Ja, det har jeg jammen vært i det siste.. Men jeg har faktisk hatt lite lyst å blogge, og så har jeg vært mye i stallen og koset meg:D Her er Arnie, som jeg har lekt masse med de siste ukene. Han gikk travløp frem til 2006, er 8 år gammel og dermed ganske unghest å ri. Travere blir som oftest ikke særlig godt innridd, da de ikke trenger det for å gå løp. Dermed er Arnie litt under omskolering til å bli ridehest, men han er særdeles godt trent fra før altså, så jeg sliter ikke med han. Mangler bare galoppsjenkelen, så er han så flink atte:)

dsc00839

dsc00837

Hehe:P

Han er så supersøt, og jeg føler at vi fant hverandre med en gang. Men nå de siste dagene er han blitt litt varmere i trøya så han prøver å tulle litt innimellom. Men han tar aldri kontrollen på ordentlig. Det  er bare sånn hester er, de bruker gjerne litt tid på å finne plassen sin i flokken - og selv om vi mennesker skal være så høyt over i rang at vi ikke engang er i flokken, så er det ikke lett å skjønne alltid siden vi driver å pusser og klør på dem..

Må vel understreke at han ikke er min, og at jeg prøver nå å spare penger til å kjøpe egen hest om ett års tid, hvis jeg får en godt betalt jobb innen utdannelsen min vel og merke. Må regne med å bruke ca 3000,- pr mnd, pluss forsikring og pluss man må ha noen tusen i ekstra krisepenger.

Men, jeg skjønner jo nå hvor mye jeg har savna hesteholdet og er veldig glad for at jeg får holde på med Arnie så mye jeg vil, og at jeg må prioritere hest fordi det gjør meg tusen ganger lykkeligere enn jeg har vært de årene uten hest. Selv om jeg sikkert trengte en pause for å skjønne det.

Bilder:)

Okei da, her er bildene jeg sa jeg skulle legge ut;)

Jakke fra Garnstudio, strikket i Tuva fra Europris:
strikking mai08 004

Har ikke kjøpt knapper enda da, er så treg på sånne ting:p

Så enda en jakke fra Garnstudio, i garnet som hører til; Safran og Cotton Viscose. Mangler bare de heklede blomstene som skal være pynt oppover ene skuldra. Denne ble ferdig i fjor før sommeren altså, men er ganske sikker på at jeg har glemt å legge den ut noe sted:) Er ikke 100% fornøyd med den, synes den er litt slafsete liksom. Skulle nok brukt en str mindre i pinner..

strikking mai 005
Hehe, hadde så rart uttrykk i ansiktet. Bedre å være anonym føler jeg;)


Og så en bolero, som jeg også var ferdig med for en stund siden men ikke har lagt ut bilde av. Tror jeg.
Vanskelig å ta bilde av den egentlig, hvertfall inne...
strikking mai08 006

Denne er også fra Garnstudio, hehe:) Garnet er Lyric bomull.


Og så denne berømte viking jakka mi:) Den mangler også knapper foreløpig.

strikking mai08 002

strikking mai08 001


Og tilslutt bilde av alt vevgarnet jeg fikk av mormor. Synes ikke helt at bildet yter fargene rettferdighet, for de er litt finere i virkeligheten.
strikking mai08 010


Ellers har jeg kommet et stykke på babykjolen fra 70 tallet, og så skal jeg få ferdig den siste selbusokken i et par bare for å få det paret ferdig liksom:) Lei av uferdige prosjekter overalt nå, så forvent dere masse nye bilder stadig vekk:P

Særlig også siden jeg er ferdig med eksamen for i år!! Masse tid på meg nå:D
Les mer i arkivet » Februar 2009 » Januar 2009 » Desember 2008
hits